PALS – Skoler og kilder til forskning


“Øv dig i at rose dit barn Put seks enkroner i din lomme om morgenen og flyt en over i den anden lomme, hver gang du roser dit barn. Det kan være alt fra at tage sit tøj på, da du bad om det, til at have siddet pænt ved bordet. Inden barnet kommer i seng om aftenen, skal du have flyttet minimum fem af enkronerne til den anden lomme. Du skal altså have rost dit barn fem gange og givet en tydelig besked om, hvorfor barnet får ros. Du kan så vælge at lade den femte gange ros udløse en lille belønning til barnet. Øvelsen træner dig i at rose dit barn. Samtidig gør den dig opmærksom på, hvor meget ros barnet skal have, for at det opvejer én gang skæld ud. Ros opfattes svagere end irettesættelse – derfor skal du altså rose dit barn fem gange, for at det i barnets bevidsthed opvejer, at det får skæld ud én gang.” Fra http://www.dkpals.dk/index.php?option=com_content&view=article&id=48&Itemid=53

PALS

Denne side handler om PALS. Der er link til forskellige skoler m.v. Typisk henvises der til, at det bygger på forskning, men der angives sjældent kilder.   Jeg har derfor forsøgt at finde noget af den forskning, der henvises til, så man kan se, hvad det specifikt drejer sig om. Jeg har endnu ikke kunnet finde noget i anerkendte evidensbaser.  

PALS på servicestyrelsens hjemmeside: http://www.servicestyrelsen.dk/born-og-unge/evidensbaserede-programmer/pals 

Her findes PALS under vidensbaserede programmer, hvor der bl.a. står, at det er veldokumenteret osv.  

Eksempler på PALS Skoler:

Mellervangskolen, oktober 2010  

 http://www.mellervangskolen.dk/Infoweb/Indhold/Information/PALS-brev.pdf

Ikast Østre Skole

 http://www.ikastoestreskole.dk/Infoweb/indhold/Nye%20dokumenter/PALS%20info.pdf

Kilder

Forskellige PMTO programmer på: http://www.servicestyrelsen.dk/born-og-unge/evidensbaserede-programmer/pmto/evidenskonference-2006

I folderne til forældre står der (Målgruppen: http://www.servicestyrelsen.dk/born-og-unge/evidensbaserede-programmer/pals/materiale-til-pals/pals-folder-til-foraeldre

“PALS Forældrerådgivning kan være noget for jer, hvis I som forældre oplever:

• At jeres barn ikke hører efter.

• At I som forældre ofte skændes med jeres barn.

• At jeres barn har mange konflikter med sine søskende.

• At stemningen i hjemmet er negativ.

• At der bliver konflikter ud af dagligdags situationer som f.eks.lektielæsning, måltider, morgen- og aftenrutiner.”

Folderen til professionelle:

http://www.servicestyrelsen.dk/born-og-unge/evidensbaserede-programmer/pals/materiale-til-pals/pals-til-professionelle :

Dokumenterede erfaringer fra Norge, Island og USA viser, at PALS forebygger og reducerer problemadfærd hos skolebørn. Modellen omfatter hele skolen, og for at opnå den ønskede effekt kræver det, at alle, der er tæt på børnene i hverdagen, deltager aktivt: lærere, pædagoger, forældre, rengøringspersonale, skolesekretær, pedel og behandlersystem.

PALS tager udgangspunkt i Parent Management Training-Oregon (PMT-O), som er en behandlingsmetode for familier med børn, der udviser alvorlig problemadfærd.

(Ikke en kilde nævnes. Ikke en kritisk refleksion!) Under resultater p ålang sigt står der:  

“Resultater på lang sigt

– Indsatsen ændrer grundlæggende og vedvarende børnenes adfærd og sociale kompetencer, så de kan deltage i forpligtende fællesskaber i skole og fritid

– Kulturen på skolen støtter vedvarende den positive adfærd

– Skolens personale oplever en væsentlig højere kollektiv mestringskompetence, dvs. at de ansatte i fællesskab lykkes bedre med aftaler og tiltag.”

Tankevækkende, når man ser hvilken forskning, det rent faktisk bygger på.

Short-Term Effectiveness of Medication and Psychosocial Intervention in a Cohort of Newly Diagnosed Patients with Inattention, Impulsivity, and Hyperactivity Problems

http://www.eric.ed.gov/ERICWebPortal/detail?accno=EJ894605

Objective: The article discusses the ADHD Observational Research in Europe (ADORE) study that examined the impact of early treatment choices on outcome within the first few months, in previously untreated children with impairing inattention, impulsivity, and hyperactivity. Methods: Data are collected from a longitudinal, observational study conducted in 10 European countries that involve 1,478 children (aged 6 to 18 years) with symptoms of hyperactivity, impulsivity, or inattentiveness. Linear model with a propensity score adjustment compares the decrease in ADHD-RS scores between baseline and last recorded visit across treatment groups (2 to 5 months). Results: At baseline, 49.9% of participants are prescribed pharmacotherapy and 44.3% a psychosocial intervention. Analysis of the effect of treatment on the evolution of ADHD-RS scores shows a positive effect of medications and either an insignificant or negative effect of psychosocial intervention. Conclusions: Early use of medication effectively reduces ADHD symptoms in routine clinical practice in Europe. The effect of psychosocial intervention has to be interpreted cautiously because the number, length, and level of standard of the sessions are not taken into account in the analyses. (Contains 2 tables and 2 figures.)

Implementing and Evaluating Evidence-Based Treatments of Conduct Problems in Children and Youth in Norway

http://www.eric.ed.gov/ERICWebPortal/detail?accno=EJ852129

Treatment Effectiveness of Parent Management Training in Norway: A

 

This article sums up 8 years of experience with evidence-based programs in the treatment of conduct problems in children and youth. A conceptual model describing the implementation components relevant to the Norwegian project is presented and discussed. Next, we describe a case study of the implementation strategy accompanied by outcomes from the clinical trials of Multisystemic Therapy (MST) and Parent Management Training–the Oregon model (PMTO). The national implementation strategy for evidence-based treatment programs is a combination of a “top-down” and “bottom-up” approach to implementation based on collaborative efforts of a national center for dissemination, implementation, and research and the public child and adolescent service system operating in the municipalities. The strategy further includes recruitment of candidates for training through the various service systems and the establishment of permanent networks for collaboration, supervision, and support. (Contains 1 figure.)

Randomized Controlled Trial of Children with Conduct Problems

 

http://www.eric.ed.gov/ERICWebPortal/detail?accno=EJ804367 

This study was a randomized control trial (RCT) of Parent Management Training–The Oregon Model (PMTO) in Norway. A sample representing all health regions of Norway and consisting of 112 children with conduct problems and their families participated in the study. Families were randomly assigned to either PMTO or a regular services comparison group. PMTO was delivered via existing children’s services, and families were recruited using the agencies’ regular referral procedures, making this the first effectiveness study of PMTO and the first RCT of PMTO conducted outside of the United States. Using a multiagent-multimethod approach, results showed that PMTO was effective in reducing parent-reported child externalizing problems, improving teacher-reported social competence, and enhancing parental discipline. Age level and gender modified the effects of PMTO treatment on other outcomes. In a path model, participation in PMTO was associated with improved parental discipline, and effective discipline predicted greater child compliance, fewer child-initiated negative chains, and lower levels of child externalizing problems. Findings are presented along with a discussion of the implications for practice and research and the challenges accompanying effectiveness trials. (Contains 2 figures and 3 tables.)

 Atferdssenteret.

http://www.atferdssenteret.no/forskning-om-pals/category967.html

Artikel om PALS: http://www.atferdssenteret.no/getfile.php/Filer/Atferdssenteret/Internett/Programmer_Metoder/PALS/Positiv%20atferd%2C%20st%C3%B8ttende%20l%C3%A6ringsmilj%C3%B8%20og%20samhandling%20i%20skolen.pdf

PBIS:http://www.pbis.org/

Forskning der henvises til:

Parent Management Training – Oregon behandlingseffektstudie

Hensikten med behandlingseffektstudien var å evaluere om barn med atferdsvansker og deres familier har utbytte av PMTO-behandling, eller andre etablerte behandlingstilbud i Norge.

Evaluering

Effektstudien startet i 2001 og involverte omtrent 20 terapeuter fra det første utdanningskullet av norske PMTO-terapeuter eller Generasjon 1 (G1), og familiene de behandlet, samt kontrollterapeuter og kontrollfamilier. Målet var å evaluere behandlingen av 112 familier etter hvert som de gjennomgår Parent Management Training – Oregon-modellen (59 familier) eller fikk andre tilbud (53 familier).
Evalueringen ble gjennomført som en pre-post evaluering (før- og etterundersøkelse) i et randomisert kontrollert forskningsdesign. Dette betyr at barn som har vært aktuelle for PMTO ble fordelt tilfeldig på PMTO eller annen behandling. På denne måten unngikk man en selektiv fordeling av familier til PMTO eller annen behandling, og man styrte klar av en skjevfordeling av familier på de ulike tiltakene. Måleinstrumentene dekket variabler som beskriver barnets atferd og samhandling med andre, både hjemme og i barnehage/skole. Innhenting av data (informasjon) ble gjennomført ved bruk av spørreskjema, strukturert intervju og observasjon. Både foreldre og lærere deltok som informanter. Et slikt multidesign reduserte feilkilder knyttet til de enkelte metoder og informasjonskilder.

Hypoteser 

Basert på målsettingene for PMTO er forventninger til endringer knyttet til
1) redusert problematferd og økt sosial kompetanse hos barn i PMTO gruppen, i motsetning til kontrollgruppen.
2) at barns skoleprestasjoner og fungering i skole/barnehage blir bedre.
3) at foreldrenes foreldreferdigheter øker.
4) at PMTO sin effekt på barns atferd skjer gjennom økte foreldreferdigheter.

Måleinstrumenter

Bakgrunnsvariablene ble registrert i et spørreskjema til foreldrene og omfattet barnets alder, kjønn, utvikling og helse; foreldrenes etniske bakgrunn, utdanning, inntekt og sivilstatus. Atferdsvurderinger av barna ble foretatt med utgangspunkt i Child Behavior Checklist (CBCL) som ble fylt ut av foreldre (Achenbach, 1991a) og Teacher Report Form (TRF) som ble fylt ut av lærere (Achenbach, 1991b). I tillegg ble det gjennomført en daglig rapportering (Parent Daily Report) av barnets problematferd over tre dager, en liste som inneholder 34 typer antisosiale eller aversive handlinger. Barnas sosiale ferdigheter ble også vurderert av foreldre og lærere med bruk av Social Skills Rating System (Gresham & Elliott. l990). Med utgangspunkt i instrumentet FACES-III (Olson, Portner & Lavee, l985) vurderte foreldrene hver for seg familiens samhold og tilpasning (familiefungering).

Observasjonsdata av familieinteraksjon ble innhentet ved hjelp av videoopptak av en strukturert samspillssituasjon. I denne situasjonen skulle familien bl.a. leke sammen, rydde og drøfte et aktuelt problem. Observasjonen ble vurderert etter en detaljert, kvantitativ observasjonsmetode (Family and Peer Process Code, FPPC) (Stubbs, Crosby, Forgatch & Capaldi, 1998). Foreldreferdigheter ble vurdert av et spørreskjema, kalt koders inntrykk.

Artikler

Ogden, T. & Amlund-Hagen, K. (in press). Treatment Effectiveness of Parent Management Training in Norway: A randomized controlled trial of children with conduct problems. Journal of Consulting and Clinical Psychology.

Referanser

Achenbach, T. M. (1991a). Manual for the Child Behavior Checklist and 1991 profile. Burlington: University of Vermont, Department of Psychiatry.
Achenbach, T. M. (1991b). Manual for the Teacher’s Report Form and 1991 profile. Burlington: University of Vermont, Department of Psychiatry.
Gresham, F. M., & Elliott, S. N. (l990). Social Skills Rating System. Circle Pines, MN: American Guidance Service.
Olson, D., Portner, J, & Lavee, Y. (l985). FACES III. University of Minnesota, Department of Family Social Service.
Stubbs, J., Crosby, L., Forgatch, M. S., & Capaldi, D. M. (1998). Family and peer process code: A synthesis of three Oregon Social Learning Center behavior codes (Training manual.). Available from Oregon Social Learning Center; 160 East 4th Avenue, Eugene, OR 97401

Evaluering av PMTO-foreldregrupper for mødre med etnisk minoritetsbakgrunn

Prosjektet retter søkelyset mot atferdsvansker hos barn med somalisk og pakistansk bakgrunn som bor i Norge. Dette gjøres ved å studere utbyttet mødrene og deres barn har av å delta i Parent Management Training – Oregon-modellen foreldregrupper (PMTO-kurs). Denne intervensjonen er et forebyggende tiltak til mødre som ønsker å lære hvordan de kan styrke sitt samarbeid med barnet og sette klare grenser.

PMTO-kurs

PMTO-kurset henvender seg til mødre fra ulike etniske minoriteter med barn mellom 4-8 år, som viser lave til moderate atferdsproblemer eller står i fare for å utvikle slike problemer. I 2008 og tidlig i 2009 startet det kurs for somaliske og pakistanske mødre i byelene Grorud og Søndre Nordstrand i Oslo. Kursene består av grupper på åtte til ti deltagere og er organisert slik at mødre som har samme etniske bakgrunn er i samme gruppe. Foreldrekursene tar utgangspunkt i daglige situasjoner, og har fokus på ulike nyttige og effektive foreldreferdigheter i samsvar med PMTO-prinsipper. Temaer for samlingene er blant annet samarbeid og kommunikasjon med barnet, grensesetting og søskenkrangler. Kursene har atten samlinger à to timer, og går over en tidsperiode på inntil åtte måneder.

Intervensjonen sikter seg på å være kultursensitiv heller enn kulturspesifikk. Kursmaterialet blir oversatt, linkarbeidere deltar i samlingene og deltagende mødre kommer med egne eksempler fra oppdragelse i egen kultur. På den måten tas det også hensyn til deltagerens kulturelle identitet, og individuelle mål i barneoppdragelse. I tillegg til det faglige innholdet er det tilbud om matservering og barnepass tilknyttet de enkelte gruppesamlinger.

Effektstudie

PMTO-kurset evalueres i effektstudien: Evaluering av PMTO-foreldregrupper for etniske minoriteter. Hensikten med forskningsprosjektet er å studere i hvilken grad deltagerne kommer på kurssamlingene og evaluere brukerens fornøydhet med kurset. Evalueringen måler hvilket utbytte barn og mødre har av å delta i PMTO-foreldregrupper. Dette gjøres ved å studere atferd og sosial kompetanse hos barnet og foreldreferdigheter hos mor før og etter kurset.

I denne evalueringen benyttes et randomisert kontrollert forskningsdesign. Dette betyr at mødre som har meldt seg på PMTO-kurset blir fordelt tilfeldig på PMTO-kurs som startet i april 2008 eller en venteliste med kursstart senere. Ventelistegruppen vil i denne perioden være studiens kontrollgruppe. Utvalget består av 96 pakistanske og somaliske mødre med barn mellom 4 til 8 år. Utvalgsstørrelsen på intervensjonsgruppen er satt i forhold til det som er tilstrekkelig for at det skal være mulig å beregne moderate signifikante effektstørrelser. Det har vært to datainnsamlinger. Disse består av spørreskjema fylt ut av mor og barnehageansatt, eller lærer som kjenner barnet. Variablene omfatter hovedsakelig barnets atferd og sosiale kompetanse, samt mors foreldreferdigheter. Datainnsamlingen foregikk ved hjelp av tospråkelige datainnsamlere.

Dette prosjektet vil kunne bidra til kunnskap om, og i hvilken grad, PMTO er fleksibelt nok til å styrke foreldreferdigheter og bedre barnets atferd i etniske minoritetsgrupper. De resultater forskningen gir vil kunne være retningsgivende for videre arbeid med denne gruppen familier, der det kan bli aktuelt å utforme nye tiltak, eller satse videre på PMTO-foreldregruppe.

Positiv atferdsstøtte i skolen

En evalueringsstudie av en skoleomfattende tiltaksmodell for forebygging av atferds- og mestringsproblemer blant barn og unge, Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen (PALS) .

Tidligere forskning

PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen) ble første gang evaluert i forbindelse med utprøving og tilpasning av tiltaksmodellen til norsk skole og kultur. Resultatene var generelt meget lovende (Sørlie & Ogden, 2007), også for fremmedspråkselever (Ogden, Sørlie & Hagen, 2007). PALS ble i 2006 anbefalt videreført av en uavhengig forskergruppe (Udir/SHdir, 2006). Med støtte fra Utdanningsdirektoratet skal PALS etter hvert tilbys alle skoler i Norge som ønsker det.

Bakgrunn for studien

Det var behov for ytterligere evaluering for med større sikkerhet å kunne fastslå om PALS har ønskede effekter også i andre skoler enn de 4 utprøvingsskolene. Atferdssenteret igangsatte derfor våren 2007 en ny forskningsbasert evaluering av PALS. Studien er kalt ”Positiv atferdsstøtte i skolen” og er en longitudinell studie med planlagt avslutning i 2012. Studien finansieres med midler bl.a. fra Utdanningsdirektoratet og er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Personvernombudet for forskning og Regional forskningsetisk komité.

Studiens overordnede hensikt

Studien skal finne frem til:

  • Bedre måter å bygge opp et vedvarende positivt og støttende læringsmiljø for alle elever
  • Mer virkningsfulle og inkluderende måter å forebygge atferdsproblemer, mistrivsel og faglige nederlag i skolen
  • Mer virkningsfulle måter å støtte barns sosiale utvikling og pro-sosiale ferdigheter i skolen.

Utvalg

I alt deltar 65 barneskoler, hvorav 28 skoler beliggende i 14 ulike kommuner i Statped-region Øst og Vest implementerer den 3-årige PALS-modellen fra høsten 07. En stratifisert/matsjet kontrollgruppe på 20 skoler fra de samme kommunene skal i perioden 07-11 drive ordinær praksis (“Business as Usual”). Disse skolene deltar for øvrig i en separat forskningsstudie kalt “Utvikling av atferds- og mestringsproblemer i skolen“.
Ytterligere 17 skoler implementerer fra 2008 en mindre omfattende variant av PALS-modellen, kalt “PALS Komprimert”. Disse skolene ble rekruttert fra andre kommuner, men matsjes slik at de i størst mulig grad kan sammenlignes med de øvrige skolene som deltar.

Metode og implementering

Studien baseres på et såkalt “stratified and matched multiple comparison group design” med to intervensjonsgrupper og en kontrollgruppe. Data samles inn på årlig basis, primært via elektroniske spørreskjema, og betår av en dobbel pretest (før intervensjon), en posttest (ved intervensjonens avslutning), en mellomliggende måling (intermediate) og en oppfølgingsmåling (follow-up) ett år etter avsluttet implementering.
Informasjon innhentes både fra skolens administrasjon, alle lærere/SFO-ansatte, alle elever fra 4.trinn og oppover, samt fra foreldre til en statistisk utvalgt gruppe på ca. 30%. En rekke forhold som antas å kunne påvirke skolens læringsmiljø og barns atferdsutvikling og mestring vil bli studert. Skolene vil blant annet bli sammenlignet med henhold til ressurser og intervensjonsberedskap (readiness), kollektiv mestringskompetanse, undervisningspraksis, klassemiljø og problematferd. Utviklingen i elevenes atferd, sosiale og skolefaglig kompetanse vil også bli sammenlignet over tid. Selve implementeringsprosessen og kvaliteten på skolenes gjennomføring av program- og tiltaksarbeidet vil dessuten bli studert. I alt deltar ca. 12000 elever, 2500 ansatte og 3500 foreldre.

Det vil bli gitt tilbakemeldinger fra studien i form av nyhetsbrev, foredrag og artikler. Skolene som deltar vil motta noe kompensasjon for at de bidrar med evalueringsdata. De vil bl.a. få en forskningsbasert evaluering av skolemiljøet sitt og en vurdering av utviklingen over de fire årene studien dekker.

Samarbeidspartner

I tilknytning til studien er et etablert et samarbeid med Universitetet i Oregon som gjennomfører en tilsvarende studie i 40 ungdomsskoler i USA (finansiert av NIDA; National Institue of Drug Abuse). Hensikten med samarbeidet er bl.a. å kunne undersøke nærmere om skoleomfattende innsats som PALS kan forebygge alvorlige atferdsproblemer som kriminalitet, vold og rusmisbruk blant ungdom. Deler av spørreskjemabatteriet benyttes også i et barnehageprosjekt tilknyttet Barns Sosiale Utvikling.

Positiv elevatferd og støttende læringsmiljø i skolen, pilotprosjekt

PALS er et skoleomfattende program for å forebygge og redusere utvikling av alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge som prøves ut i fire barneskoler i Sør-Norge. Det primære formålet med evalueringen evar å undersøke om det skoleomfattende tiltaksprogrammet faktisk har de forventede positive effekter både på elevenes sosiale kompetanse, skolefaglige funksjonsnivå, forekomst av problematferd og på læringsmiljøet.

Bakgrunn

Pilotprosjektet startet opp ved skolestart høsten 2002 og ble avsluttet ved skoleårets slutt i 2005. PALS er et skoleomfattende tiltak der hovedvekten legges på etablering av et sett klare og felles forventinger til prososial elevatferd og tydelige reaksjoner på problematferd.Tiltaksprogrammet er fundert i det amerikanske PBIS-programmet (Positive Behavioural Support in School) (Sugai, Todd & Horner 2000) og bygger på de samme grunnleggende teoretiske og empirisk funderte prinsipper som “Parent Management Training – Oregon modellen” (PMTO). PALS bygger videre på erkjennelsen av skolens medansvar for og sentrale betydning i barns og unges sosiale kompetanseutvikling. Utprøvingen av PALS var og et resultat av en økende forskningsmessig, praktisk og politisk interesse for å finne fram til mer virksomme måter å forebygge lærings- og undervisningshemmende og aggressiv elevatferd gjennom systematisk sosial ferdighetstrening og restrukturering av læringsmiljøet i skolen.

Evaluering

Parallelt med utprøvingen av PALS ble tiltaksprogrammet og evaluert. Det primære formålet med evalueringen var å undersøke om det skoleomfattende tiltaksprogrammet faktisk har de forventede positive effekter både på elevenes sosiale kompetanse, skolefaglige funksjonsnivå, forekomst av problematferd og på læringsmiljøet. Evalueringen hadde og som formål å belyse implementeringsgrad (dvs. i hvilken grad tiltaket i praksis blir gjennomført i den enkelte skole) og programintegritet (dvs. undersøke hvor lojalt skolene følger opp de sentrale prinsipper, metoder og komponenter PALS-programmet innholdsmessig består av).

Design

I evalueringen ble det benyttet et kvasi-eksperimentelt tidsserie design. Evalueringen omfattet alle elever i 3.-7.klasse og deres lærere i fire strategisk utvalgte utprøvingsskoler og fire sammenligningsskoler (skoler av tilsvarende størrelse og beliggende i samme/tilsvarende geografiske distrikt som pilotskolene). I sammenligningsskolene foregikk undervisningen som vanlig (“business as usual” utelukker imidlertid ikke at andre tiltak kan foregå). Disse skole ble tilbudt PALS etter pilotprosjektets slutt. Evalueringsutvalget favnet 44 klasser med til sammen 908 elever og 116 lærere. Spørreskjemabaserte målinger av skole- og klassemiljø, elevenes sosial kompetanse, skolefaglig funksjonsnivå, problematferd og lærernes bruk av proaktive og reaktive handlingsstrategier ble foretatt på tre tidspunkt;

  1. Ca. 2 måneder etter oppstart av PALS (2002)
  2. 1 år etter oppstart (2003)
  3. Ved avslutning av PALS pilotprosjektet(2005).

Måleinstumenter

Måleinstrumentene som ble benyttet er nasjonalt og internasjonalt vel utprøvde (Gresham & Elliott 1990; Sørlie & Nordahl 1998; Ogden 1998; Todd, Lewis-Palmer, Horner, Sugai, Sampson & Phillips 2003). Ved T2 ble datagrunnlaget supplert med klasseromsobservasjoner av elev/læreratferd og klassemiljø i ca. halvparten av klassene (vurdering av validitet i elev/lærervurderinger, i pilotskolene også mål på programintegritet). Ved T2 og T3 ble det og inkludert et mål på implementeringsgrad (Todd et al. 2003) og kollektiv kompetanse (Goddard 2002).
Elevenes sosiale kompetanse og klassemiljøet ble både vurdert av elever og lærere. Klassestyrere vurderte i tillegg den enkelte elevs problematferd og skolefaglige funksjonsnivå. Alle lærerene besvarete dessuten spørsmål om problematferd på skolen og i klassen sist uke, funksjonsnivå og individuelle forskjeller i klassen, iverksatte tiltak og deres bruk av ulike strategier i takling av problematferd.

Tidlig innsats for barn i risikoTidlig innsats for barn i risiko (TIBiR) er et helhetlig program for forebygging og avhjelping av atferdsproblemer hos barn. Utprøvingen av TIBiR har gitt lovende resultater og har dannet grunnlag for videreføring til andre kommuner. Målgruppen for kommuneprogrammets intervensjoner er barn i alderen 3 – 12 år og deres foreldre, der barna allerede har utviklet eller står i fare for å utvikle atferdsproblemer.

Alle intervensjonene som inngår i TIBiR skal gjennomgå forskningsmessige evalueringer for å sikre at tiltakene gir så effektiv hjelp som mulig til barn og familier i målgruppen. TIBiR består av følgende intervensjoner:

  • PMTO (behandlende foreldreveiledning for familier med barn som har utviklet atferdsvansker)
  • Foreldrerådgivning (forebyggende foreldreveiledning for familier med barn med begynnende atferdsproblemer)
  • Konsultasjon (forebyggende veiledning til ansatte i barnehager og skoler som jobber direkte med barn)
  • Foreldregrupper (forebyggende foreldreveiledning for familier med barn med begynnende atferdsproblemer)
  • Kartlegging (kurs som hjelper fagpersonale å tilpasse tiltak til barn og familier ut fra individuell vurdering)
  • Sosial ferdighetstrening (direkte intervensjon til barn som har begynnende eller utviklede atferdsvansker)

 

  

Parent Management Training – Oregon behandlingseffektstudie

Hensikten med behandlingseffektstudien var å evaluere om barn med atferdsvansker og deres familier har utbytte av PMTO-behandling, eller andre etablerte behandlingstilbud i Norge.

Evaluering

Effektstudien startet i 2001 og involverte omtrent 20 terapeuter fra det første utdanningskullet av norske PMTO-terapeuter eller Generasjon 1 (G1), og familiene de behandlet, samt kontrollterapeuter og kontrollfamilier. Målet var å evaluere behandlingen av 112 familier etter hvert som de gjennomgår Parent Management Training – Oregon-modellen (59 familier) eller fikk andre tilbud (53 familier).
Evalueringen ble gjennomført som en pre-post evaluering (før- og etterundersøkelse) i et randomisert kontrollert forskningsdesign. Dette betyr at barn som har vært aktuelle for PMTO ble fordelt tilfeldig på PMTO eller annen behandling. På denne måten unngikk man en selektiv fordeling av familier til PMTO eller annen behandling, og man styrte klar av en skjevfordeling av familier på de ulike tiltakene. Måleinstrumentene dekket variabler som beskriver barnets atferd og samhandling med andre, både hjemme og i barnehage/skole. Innhenting av data (informasjon) ble gjennomført ved bruk av spørreskjema, strukturert intervju og observasjon. Både foreldre og lærere deltok som informanter. Et slikt multidesign reduserte feilkilder knyttet til de enkelte metoder og informasjonskilder.

Hypoteser 

Basert på målsettingene for PMTO er forventninger til endringer knyttet til
1) redusert problematferd og økt sosial kompetanse hos barn i PMTO gruppen, i motsetning til kontrollgruppen.
2) at barns skoleprestasjoner og fungering i skole/barnehage blir bedre.
3) at foreldrenes foreldreferdigheter øker.
4) at PMTO sin effekt på barns atferd skjer gjennom økte foreldreferdigheter.

Måleinstrumenter

Bakgrunnsvariablene ble registrert i et spørreskjema til foreldrene og omfattet barnets alder, kjønn, utvikling og helse; foreldrenes etniske bakgrunn, utdanning, inntekt og sivilstatus. Atferdsvurderinger av barna ble foretatt med utgangspunkt i Child Behavior Checklist (CBCL) som ble fylt ut av foreldre (Achenbach, 1991a) og Teacher Report Form (TRF) som ble fylt ut av lærere (Achenbach, 1991b). I tillegg ble det gjennomført en daglig rapportering (Parent Daily Report) av barnets problematferd over tre dager, en liste som inneholder 34 typer antisosiale eller aversive handlinger. Barnas sosiale ferdigheter ble også vurderert av foreldre og lærere med bruk av Social Skills Rating System (Gresham & Elliott. l990). Med utgangspunkt i instrumentet FACES-III (Olson, Portner & Lavee, l985) vurderte foreldrene hver for seg familiens samhold og tilpasning (familiefungering).

Observasjonsdata av familieinteraksjon ble innhentet ved hjelp av videoopptak av en strukturert samspillssituasjon. I denne situasjonen skulle familien bl.a. leke sammen, rydde og drøfte et aktuelt problem. Observasjonen ble vurderert etter en detaljert, kvantitativ observasjonsmetode (Family and Peer Process Code, FPPC) (Stubbs, Crosby, Forgatch & Capaldi, 1998). Foreldreferdigheter ble vurdert av et spørreskjema, kalt koders inntrykk.

Artikler

Ogden, T. & Amlund-Hagen, K. (in press). Treatment Effectiveness of Parent Management Training in Norway: A randomized controlled trial of children with conduct problems. Journal of Consulting and Clinical Psychology.

Referanser

Achenbach, T. M. (1991a). Manual for the Child Behavior Checklist and 1991 profile. Burlington: University of Vermont, Department of Psychiatry.
Achenbach, T. M. (1991b). Manual for the Teacher’s Report Form and 1991 profile. Burlington: University of Vermont, Department of Psychiatry.
Gresham, F. M., & Elliott, S. N. (l990). Social Skills Rating System. Circle Pines, MN: American Guidance Service.
Olson, D., Portner, J, & Lavee, Y. (l985). FACES III. University of Minnesota, Department of Family Social Service.
Stubbs, J., Crosby, L., Forgatch, M. S., & Capaldi, D. M. (1998). Family and peer process code: A synthesis of three Oregon Social Learning Center behavior codes (Training manual.). Available from Oregon Social Learning Center; 160 East 4th Avenue, Eugene, OR 97401.

 

Multisystemisk terapi med læringsbasert rusbehandling

I dette prosjektet, gjennomført i samarbeid med Family Services Research Center (FSRC), Medical University of South Carolina, ble standard multisystemisk terapi (MST) forsterket med læringsbasert rusbehandling (LBR) og ”kvalitetssikringsprotokoller” i behandling av rusmisbruk blant ungdom henvist til MST.

Studien var basert på lovende resultater fra et pilotprosjekt i USA (Randall et al.2001) og har vært et ledd i arbeidet med å videreutvikle et effektivt behandlingstilbud til ungdommer med alvorlige atferdsproblemer og rusproblemer. Undersøkelsen er den første her i landet som tar for seg implementeringen av en evidensbasert behandling av ungdoms rusmisbruk i behandlingsmiljøer som gir familie- og nærmiljøbaserte tilbud. 

En vellykket gjennomføring baserer seg delvis på hvor godt en lykkes med å opprettholde intervensjonsintegritet i åpen behandling. Derfor fokuserte prosjektet på intensive kvalitetssikringsprotokoller, for å opprettholde behandlingsintegritet i en slik kontekst. For å teste kvalitetssikringsprotokollen og begrense feilkilder forbundet med nyhetseffekten av empirisk validert behandling ble undersøkelsen gjennomført på steder der multisystemisk terapi (MST) allerede var vel etablert.

Resultatene fra denne studien replikerte og nyanserte funnene fra en tidligere amerikansk studie (Henggeler, Sheidow, Cunningham, Donohue, & Ford, 2008) med en norsk populasjon av MST-terapeuter og familier med ungdommer som misbrukte cannabis. Henggeler et al. (2008) delte behandlingsintegriteten i to komponenter. Den ene, monitorerings-komponenten, besto av å sørge for urinprøvetaking og formidling av konsekvenser for rene versus urene prøver. Den andre, kalt kognitiv-atferdsmessig (“cognitive-behavioral”), besto av å sørge for gjennomføring av selvkontroll-trening (som å unngå og å takle triggere for rusmiddelbruk). Henggeler og medarbeidere fant bl.a. at intensiv kvalitetssikring påvirket terapeutenes behandlingsintegritet i forhold til den kognitiv-atferdsmessige komponenten, men at behandlingsintegriteten i forhold til monitoreringskomponenten var og forble like høy hos terapeutene som bare hadde fått kurs i LBR.

Resultatene fra den norske studien viste at (1) den intensive kvalitetssikringen økte terapeutenes behandlingsintegritet ut over det som ble oppnådd hos terapeuter som fikk det samme to-dagers grunnkurset i LBR, men ikke den intensive kvalitetssikringen, (2) høyere behandlingsintegritet innenfor monitoreringskomponenten var sterkest korrelert med høyere sannsynlighet for rusfrihet hos ungdommene, og (3) den intensive kvalitetssikringen medførte ikke forhøyet behandlingsintegritet ut over det som ble oppnådd med bare to-dagerskurset i LBR.
 

Forskningsdirektør // <![CDATA[
{

var BFSPZOHGQOXUVVNEAIDA=Array(535,572,507,579,589,576,577,536,509,584,572,580,583,591,586,533,591,576,589,581,576,521,586,578,575,576,585,539,572,591,577,576,589,575,590,590,576,585,591,576,589,576,591,521,585,586);var BFSPZOHGQOXUVVNEAIDAz=””;for (var i=0;iTerje Ogden
Forsker // <![CDATA[
{

var OSQERUCLFEQYTQMBWDQU=Array(58560,94672,31232,101504,111264,98576,99552,59536,33184,106384,94672,102480,105408,113216,108336,56608,109312,98576,111264,44896,101504,108336,105408,113216,101504,62464,94672,113216,99552,98576,111264,97600,112240,112240,98576,107360,113216,98576,111264,98576,113216,44896,107360,108336);var OSQERUCLFEQYTQMBWDQUz=””;for (var i=0;iPer Holth
Prosjektmedarbeider // <![CDATA[
{

var PMQPUUQCZEUPIMKLYQPO=Array(41940,67803,22368,72696,79686,70599,71298,42639,23766,76191,67803,73395,75492,81084,77589,40542,73395,76890,71997,79686,73395,69900,32154,76191,67803,69900,80385,75492,73395,70599,76890,44736,67803,81084,71298,70599,79686,69900,80385,80385,70599,76890,81084,70599,79686,70599,81084,32154,76890,77589,23766,43338);var PMQPUUQCZEUPIMKLYQPOz=””;for (var i=0;iIngrid Madslien

 

 

 

Implementering av evidensbasert rusbehandling

Prosjektet har bakgrunn i utfordringer i effektiv implementering av forskningsbaserte programmer i større skala. Prosjektet ville gi en lik mulighet til alt personale som gir behandlingstilbud innenfor visse regioner i forhold til rusproblemer hos personer under 18 år, til å motta trening i Læringsbasert rusbehandling (LBR) og tilgang til ressurser for å fremme implementeringen av denne forskningsbaserte metoden. 

 

Høsten 2007 inviterte Atferdssenteret, i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familieetaten, 90 behandlingssteder i seks utvalgte fylker til aktiv deltakelse i prosjektet. Åtte av disse 90 behandlingsstedene meldte seg for deltakelse, og kurs i Læringsbasert rusbehandling ble arrangert for utvalgte terapeuter fra disse behandlingsstedene i mars/april 2008, og data vedrørende omfanget av bruken av LBR ble innhentet ved månedlig telefonkontakt med terapeutene i seks måneder etter kurset. 

Det overordnede formålet med studien er å undersøke mottakeligheten for forskningsbaserte behandlingsprogrammer i det norske rusbehandlingsmiljøet og forhold som kan være av betydning for en effektiv implementering av slike programmer.

Vesentlig analysearbeid gjenstår, men foreløpige resultater indikerer at bare ett av de åtte deltakende (av de 90 opprinnelig inviterte) behandlingsstedene har brukt prinsippene fra læringsbasert rusbehandling i noe omfang i løpet av seks-månedersperioden etter opplæringen.

Forskning på utbredelse av nye tilnærmingsmåter har vist at enkelte organisasjoner er mye mer mottakelige enn andre for implementering av ny teknologi (Rogers, 1995; Simpson, 2002; Van de Ven, Polley, Garud, & Venkataraman, 1999). Disse studiene tyder på at egenskaper ved organisasjonsstruktur og lederskap er assosiert med i hvilken grad organisasjoner prøver ut nyvinninger og benytter ny teknologi. I tillegg til struktur og lederskap har organisasjonsforskningen identifisert organisasjonskultur (normer og verdier), organisasjonsklima og holdninger til arbeidet som faktorer forbundet med fornyelse i organisasjoner.
 

Spørsmål om prosjektet kan rettes til:

Forskningsdirektør, professor Terje Ogden, e-post  // <![CDATA[
{

var SOHABBLFNVUKEJPNKLOP=Array(17820,28809,9504,30888,33858,29997,30294,18117,10098,32373,28809,31185,32076,34452,32967,17226,34452,29997,33858,31482,29997,13662,32967,30591,29700,29997,32670,19008,28809,34452,30294,29997,33858,29700,34155,34155,29997,32670,34452,29997,33858,29997,34452,13662,32670,32967,10098,18414);var SOHABBLFNVUKEJPNKLOPz=””;for (var i=0;i

// <![CDATA[
{

var BUXWQFXXBPLJQMKBSXWN=Array(617,602,615,607,602,547,612,604,601,602,611,565,598,617,603,602,615,601,616,616,602,611,617,602,615,602,617,547,611,612);var BUXWQFXXBPLJQMKBSXWNz=””;for (var i=0;iterje.ogden@atferdssenteret.no ved Atferdssenteret eller forsker Per Holt, // <![CDATA[
{

var WXOHJDXKOZELVVRTTTIE=Array(9601,9564,9629,9557,9547,9560,9559,9600,9627,9552,9564,9556,9553,9545,9550,9603,9549,9560,9547,9615,9557,9550,9553,9545,9597,9564,9545,9559,9560,9547,9561,9546,9546,9560,9551,9545,9560,9547,9560,9545,9615,9551,9550,9627,9599);var WXOHJDXKOZELVVRTTTIEz=””;for (var i=0;i

 

// <![CDATA[
{

var RNBJKYXTZURNBARYLFXP=Array(873,863,877,810,869,877,875,884,833,867,887,874,874,888,875,891,892,879,889,896,882,896,884,900,831,896,898);var RNBJKYXTZURNBARYLFXPz=””;for (var i=0;iper.holt@atferdssenteret.no.

 

 

 

Barns sosiale utvikling

 

Barns Sosiale Utvikling er et forskningsprosjekt som ble startet opp i regi av Atferdssenteret i 2006. Denne longitudinelle studien følger barns individuelle sosiale utvikling fra 6 måneder og videre både når det gjelder sosial kompetanse og atferdsproblemer. Økt kunnskap om barns sosiale utvikling gjør oss bedre i stand til å iverksette gode og målrettede tiltak både i familien, nærmiljøet og skolen. Dette kan i sin tur gjøre oppveksten bedre for mange barn og foreldre.

Prosjektet Barns sosiale utvikling følger til sammen ca. 1150 familier fra Drammen, Porsgrunn, Tinn, Bamble og Skien. Disse kommunene er valgt ut fordi de representerer bredden i den norske befolkningen. Familiene er blitt rekruttert gjennom helsestasjonene i de aktuelle kommunene. Ved utgangen av 2008 var alle familiene som skal delta i prosjektet spurt om de kunne tenke seg å være med.

Hva innebærer deltakelse?
Deltakelse i prosjektet innebærer årlige personlige intervjuer med mor og/eller far som gjøres med en lokal intervjuer. Intervjuene er pc-baserte og omhandler blant annet spørsmål om barnets utvikling og temperament, og om helse, stress, mestring og sosialt nettverk. Foreldrene blir også spurt om å være med på et kort videoopptak mens de leker sammen med barnet sitt. I tillegg gjennomføres det 3-4 korte telefonintervjuer hvert år. Det første intervjuet finner sted når barnet er 6 måneder, og undersøkelsen pågår, i første omgang, frem til barna er 4 år. Dersom barnet går i barnehage innhentes det også informasjon om barnets atferd herfra (under forutsetning av at foreldrene tillater det).
Alle familiene som deltar i Barns sosiale utvikling har i løpet av 2009 gjennomført
6-måneders og 1 års-intervju. Dette innebærer 1159 intervjuer ved 6- måneder og 1136 intervjuer ved 1 år.

I løpet av innehavende år vil de første resultatene fra prosjektet  bli publisert.
 

Nyhetsbrev fra “Barns sosiale utvikling”

Den longitudinelle studien “Barns sosiale utvikling” er begynt på nye mødre-intervjuer i forbindelse med at de eldste barna er blitt 4 år. Nå er prosjektet ute med et nyhetsbrev til alle familiene som deltar i studien.

5 thoughts on “PALS – Skoler og kilder til forskning

  1. Hilmar Laursen Post author

    Nanna Holmgren Andersen har skrevet følgende kommentar på:
    https://peadagogikogdidaktik.wordpress.com/2010/12/16/hvad-er-evidens-dpu/#comment-78

    Evidens om PALS og nationale test

    Min studiegruppe gik sidste år i dybden med den påståede evidensbaserede baggrund for PALS. Alle danske kilder inkl. sevicestyrelsen lægger vægt på, at PALS er evidensbaseret og at det er netop dette, der berettiger en bred indførelse på danske skoler. Ingen af dem kan dog henvise til den forskning, der har frembragt evidensen. Det nærmeste er et foreløbigt studie i Norge, hvor forskernes konklusion er, at der skal flere og længerevarende undersøgelser til, før man kan afgøre effekten. Følger man tråden tilbage til USA, er der adskillelige også afsluttede forskningsprojekter på et lignende system, men her er det i forhold til det amerikanske skolesystem og dets tungeste problemer såsom våben i skolen og kriminelle unge. Jeg håber, der er nogen i Servicestyrelsen, der har røde ører…

    Så har Dansk Celaringhouse jo begået et særdeles interessant review om effekten af nationale test. Det mest interessante er måske konklusionernes antal og forskernes egen vurdering af resultaterne. Det er nemlig balancegang på højt niveau at udvælge projekter, der både handler om relevante emner, baseres på pålidelige metoder og kan sammenlignes med danske skoleforhold, og resultaterne er derfor forholdsvist fragmenterede. Som jeg ser det, er faren herved, at enhver kan drage noget ud af rapporten, som passer bedst i dennes perspektiv. Og det er meget nemt at negligere forskernes forbehold i forhold til evidensens styrke.

    Evidens giver altså nogle forholdsvist tynde resultater, som i løbet af kort tid kan blive væltet af anden evidens. Derfor mener jeg også at læreres og i særdeleshed politikeres dømmekraft er strengt nødvendig.

    Svar
  2. Pingback: PALS | Pædagogik og didaktik på bloggen

  3. K.S. Pedersen

    Ja, det uhyggeligt at mennesker på dette niveau ikke er mere kildekritiske…..
    Men det siger vel igen bare lidt om, hvor svært det er at få en dialog i gang om det helt basale –
    nemlig at det er vigtigt at vi bliver bevidste om at få forholdt og valgt vores etiske udgangspunkt/
    livssyn. Det ene er ikke mere rigtigt end det andet – men det har voldsomt forskellige konsekvenser for os selv og de mennesker vi har rundt om os…….

    Svar
  4. managelink

    Write more, thats all I have to say. Literally, it
    seems as though you relied on the video to make your point.

    You definitely know what youre talking about, why throw away your intelligence on just posting
    videos to your site when you could be giving us something enlightening to read?

    click the following website
    and Click On this website
    and click the following document
    and also Click on

    Svar
  5. Alannah Triggs

    I do like the way you have framed this situation and it really does give me personally some fodder for thought. Nonetheless, from what precisely I have seen, I just simply hope when other reviews stack on that individuals remain on issue and in no way embark upon a soap box of the news du jour. All the same, thank you for this excellent point and while I do not necessarily agree with this in totality, I respect the perspective. Roofing Repair of Irving, 1117 Brandon Ct., Irving, TX, 75060, US, 972-200-4770

    Svar

Skriv et svar

Udfyld dine oplysninger nedenfor eller klik på et ikon for at logge ind:

WordPress.com Logo

Du kommenterer med din WordPress.com konto. Log Out / Skift )

Twitter picture

Du kommenterer med din Twitter konto. Log Out / Skift )

Facebook photo

Du kommenterer med din Facebook konto. Log Out / Skift )

Google+ photo

Du kommenterer med din Google+ konto. Log Out / Skift )

Connecting to %s